Men akk så fantastisk det var å vere der.. !!

Eller som Google Translate forklarer det..
Samba skole er en slags laug av folkelig stempel, som er preget av åsynge og danse til samba , nesten alltid med den hensikt konkurransedyktig.

Å være en type tilknytning fra byen Rio de Janeiro , samba skolene selv presentere i offentlige briller, i form av frieri, representerer de en tomt , lyden av en samba-plot , akkompagnert av en batteri , dets komponenter – som kan være hundrevis eller kanskje tusenvis – har kostymer som viser temaet, og de ​​fleste av disse paradene til fots og et mindretall parader på «biler»..

Rio de Janeiro er byen der det yrende mangfoldet lever side om side. Ser vi bort fra nysvidde turister, er det ikke godt å si hvem som er brasser og hører til i denne byen. Alle hører til. Alle folkegrupper, størrelser, aldre, samfunnslag, yrkesgrupper og levestandard, svermer sammen til musikk, lukter, lyder, det herlige avslappede men energiske temperamentet som utgjør Rio.

Fra vår takterasse på hotellet ser vi tydelige kontraster. Vi skuer fra det glitrende opne hav, lange hvite strender, en imponerende fjellkjede av hoteller i strandsona, blenkende skyskrapere i fancy kvartaler, til travle gater, trange gater, flotte biler, skranglete sykler, menn i dress, menn uten sko, takterasser og bølgeblekk hus, svømmebasseng og skur med dusj i hagen, og til turistattraksjoner,  finansdistrikt som ligger like inntil favelaer i skråningene. Der bor det offisielt alt fra 400 mennesker i 52 ”hus” til 200 000 favaleiros i noe som minner om et enormt teppe av legoklosser opp etter fjellsiden. Det offisielle tallet kan ganges med tre.. Og vi ser Kristus statuen  som våker over alle. Fattig og rike bor i samme nabolag. Det er vanskelig å forestille seg den enorme forskjellen før en står å ser det.

Evy Katrine holder dagens morgensamling til glede for resten av oss andre. (Foto:BeateJønsson)

Her oppe samles vi til morgensamling, og Evy Katrine gir oss noen refleksjoner over kontrastene, før vi setter oss i to Jeeper som skal frakte oss til Santa Marta Favelaen. Der snirkler vi oss ned smale stupbratte trapper og stier av betong, smyger oss forbi lekende barn og vaskende damer. Vi stopper opp hos Michael Jackson i bronseformat. Elevene har laget en dans til ”They dont really care about us” og vi skal lage vår egen lille musikkvideo, slik Michael har gjort akkurat her.

hjemme i Favelaen. (Foto: Miriam H. Førde)

trange smug nedover.. (Foto. Miriam H. Førde)

Vi er mindre skravlesalige enn vanlig. Det er mye å ta inn. Det er fattig og fargerikt. Det er livslyst og håpløshet. Vi kommer litt bort fra hverandre mot slutten, men Guiden vår er ikke bekymret. Mafiaen er bekjempet. Det er ikke lenger farlig for hverken oss eller innbygerene å bevege seg fritt. Jeepene venter på oss, og vi forlater Favelaen.

en av jeepene på vei oppover til Santa Marta (Foto:BeateJønsson)

Vi suser av gårde i 70 lovlige + ekstra gass ettersom vi har to mannlige Indiana Jones sjåfører. I  Norge skrur vi igjen vinduet når vi går under bakken i lange tunneler. Her lar vi håret flagre på det åpne lasteplanet, holder godt på veska og nyter at vi er fri til å besøke, og fri til å dra videre. Til Tijuca Floresta, nasjonalparken med en regnskog i miniatyr. Den kinesiske utsikt som er bygget av Japanere, og i slalom gjennom. Våre to Guider er kunnskapsrike og artige. Vi lærer og ler.

Så ender vi dagen hos Cleide på Nos da Danca, gjør verdig forsøk på å ”brassiliere” oss litt med Sambagrunntrinn. Vi har ambisjoner om å imponere enn varm kveld her i gatene. Men ikke i dag. Elevene ber pent om å få gå å legge seg tidlig.

Hvor mange hoder, rygger, knær, føtter og albuer skulle i bakken? (Foto:BeateJønsson)

No hands!!! (Foto:BeateJønsson)

Etter vi hadde sand både her og der, gikk vi tilbake til hotellet for å skylle av oss litt salt og gå ut og spise lunsj. For noen betyr dette lunsj på hotellrommet, mens andre tok turen ut til lokale matplasser for litt å bite i. Acai er allerede blitt fortært både en og to og tre ganger, yoghurtisen er også godt plassert innenbords.

Rett etter siesta dro gjengen på streetklasse på Nos da Danca. En kul herremann fikk både brasser og nordmenn godt varme i trøya.

Vi gikk ut og spiste på Monchique idag. Fantastisk god mat til lave priser. Så dro vi på danseforestilling!!!
Alex Neorals kompani viste frem en times lang forestilling som imponerte stort. Litt sært for noen, helt vidunderlig for andre. For noen underfundige sekvenser. For en elastisitet. For ett uttrykk. For en gjeng…. ja vi kan gå videre i alle evighet.

Etter en innholdsrik dag var vi glade for å finne senga. Takk for idag. Imorgen venter favelatur…

Frokosten på hotellet er upåklagelig. Vi koser oss med ulike frukttyper, brødmat, varmmat, musli ++ ja for ikke å snakke om den deilige bollebaksten de serverer… med eller uten vaniljekrem.. pluss minus kokos, nøttecrisp og annet kliss. Ja takk; ALT!!

Beate står for dagens morgensamling oppe på soltaket på hotellet. med svømmebasseng i den ene delen og nydelig utsikt over der igjen, kan det være vanskelig å tro at man er her. Kanskje må vi klype hverandre litt i armen også.. bare for å sjekke at det faktisk er sant..

Dagen idag er lagt opp for at vi skal bli litt kjent i område og finne ut hvor det er best å gå å spise. Noe av det første vi møter oss er yoghurtis-shappa som vi helt sikkert kommer til å ta en del turer innom iløpet av turen. Litt lengre bort i gata ligger dansestudioet Nos da Danca. Vårt dansestudio for de kommende ukene. Her blir vi møtt med åpne armer og konstaterer at vi er litt «hjemme».
Vi tusler laaaangt nedover gata, for så å ta strandveien på Copacabana tilbake mot hotellet. Etter en liten lunsjpause på BiBi går noen tilbake til hotellet for Siesta, mens en knippe elever og 2 lærere sniker seg inn på dansestudioet for å overvære en karnevalsøving bestående av 15 lekre mannekropper. Ja vi vil gjerne se mer av dette. Uten at vi vet det selv har Miriam og Beate organisert tur for å overvære generalprøven på karnevalspromedagen på lørdag….

Etter siesta var det tid for å kose seg på stranden sammen med brassene. Deilig å slappe av og aklimatisere seg. Plusset er vel at man blir litt brun også?!?!…

På kvelden pyntet vi oss opp og gikk ut og spiste på Temperarte. Vi prøver ut nye retter og veksler mellom å plukke i maten og gafle innpå. Kilo… Her betaler du for den maten du spiser. Så vi veier maten og prøver ut både det ene og det andre.

Etter middag trasket vi gjennom markedet på Copacabana. Idag var det mest for tittingen sin del. Mye spennende å bruke pengene på. Vi kommer nok tilbake igjen hit både en og to og tre ganger.

Imorgen har Miriam og Beate skrevet aktiviteter på stranda som første post på timeplanen… mon tro hva vi har i vente..

Avreise fra Solvang mandag 30.januar kl 19:15. Firda Billag troppet opp med buss og sjåfør, og danselinjen og volleyballklassen sto for passasjerene. Etter ett stopp på Gol og folk hadde fått sunget fra seg i bussen, ble det kun ett par timers søvn på enkelte før bussen svingte opp på avgangsterminalen på Gardermoen. 03:00!!! Vi fant oss fort ett lite hjørne av hallen, og sa takk og farvel til Volleyball som skulle ta en annen reiserute enn oss. Innsjekk, sikkerhetskontroll og passkontroll var ingen hindre for en glad sunnfjordgjeng som bare ventet på å sette føtter på brasiliansk jord. Først måtte ett lite mellomstopp til i London.

Maren, Andrea, Andrea og Håvard tar en liten pust i bakken i London, før 11,5 timers flytur til Rio deJaneiro (Foto:BeateJønsson)

Etter 2 timer var det Bye bye London. 11 timers flyreise var eneste hinderet mellom oss og 2 uker med moro. Godt at flyet var utstyrt med x-antall filmer, musikk og snacks. Andrea L stakk nesa ned i MEMO-bok og lærte seg de 10 største landene ifht areal, og ble etterhvert med på Bea og Gundelie på hangman. Nesten fremme… bena er opphovna, baken trøtt, øyenlokkene signe, men vi kjemper for å holde oss tålmodige. Endelig ser vi Rio de Janeiro nedenunder flyet. ett magisk syn! Vi lander perfekt og nesten umerksomt på rullebanen. Der var vi ENDELIG fremme!!!
Etter 30 min med kø i passkontrollen, gikk vi spente til rullebåndet. Kommer all bagasjen vår??? JA!!!
Svette og litt fortumlet møtte vi Pedro, vår transport til hotellet.
Vel fremme på Copacabana Praia Hotel, sovnet vi alle med ett smil om munnen. Nå er vi virkelig her!

-Beate-

Elevene har blitt delt inn i grupper og har jobbet sammen med å finne denne informasjonen. Favela, Marked, Corcovado, Sukkertoppen etc. I tillegg har de laget en liten sekvens til sangen: They don`t really care about us – Michael Jackson. For det er meningen vi skal i favelaen der denne musikkvideoen ble spilt inn. Kanskje blir det en flashmob eller to?? Torsdag begynte vi på en koreografi vi skal fremføre på gudstjeneste i sjømannskirken i Rio. Det gleder vi oss til. Føtter på fjell med Bjørn Eidsvåg er en utrolig flott sang å danse til!!

Pakkelistene kom ut før jul, så koffertene skriker etter å bli sendt avgårde, fullstappet med solkrem og sommertøy. Den siste vaksina ble tatt idag, og alle pass og reisedokumenter er snart i boks.

NEste torsdag blir reiseheftet vårt ferdig, og da er det kun 4 dager til avreise. Ååå som vi gleder oss!!

Åååå som vi gleder oss til sommer, sol, varme og sambarytmer (Foto:privat BeateJønsson)

Beate

Rett etter ferien arrangerte danseklassen Nyttårsball. Det var stor stas og mye ståhei. Det er blitt en tradisjon at danseklassen arrangerer og lager til ball hvert år på Solvang, men iår satte vi de andre klassene også i sving med ulike oppgaver. Både rigg, underholdning, musikk og pynting bidro de andre veldig bra med. Takk for all hjelp til det! VI derimot hadde 1000 andre ting å gjøre ferdig. Maten måtte bestilles før jul, underholdning, kåringer, gjennomgang av hvem som skulle holde taler, eget danseseminar hvor vi lærte vals, hoffdans, swing og polka, lage ny skolesang, lage manntall og organisere en hel haug med detaljer som ingen egentlig tenker over at man trenger. Det går jo tross alt nesten 3 linjetimer til å brette 150 servietter til å se ut som vannliljer

Så kom kvelden. Lørdag 7.januar var det da klart for festivitasen. Herrene fant sine damer, bordkortene hadde hemmelige beskjeder, 3 retters middag ble servert, hoffdans, vals ble nydelig utført og underholdingen var en slager. Utpå natten ble det tid for kåringer, og de som virkelig hadde funnet frem danseløven i seg forlot solvang slott ut i de sene nattetimer. At gymsalen kunne forvandles til en ballsal var overraskende for mange.

Alle var pyntet opp i sin fineste stas. Foto: Maria Roaldsnes

Denne uka har vi leid inn en trønder til å lære oss skikkelig swing. Så det gleder vi oss til. På lørdag blir det danseseminar for hele lurven

Over og ut!!!

Endelig kom en uke med «vanlig» undervisning. Mandags morgen var det tid for moderne. Det var en veldig kjekt og produktiv time. Lenge siden vi har gjort sparklingjumps, krabbet på gulvet, svingt på armer og ben og fått kraftig kjørt oss alle sammen.
Tirsdag og onsdag fortsatte vi med moderne før vi startet på juledansene vi skal ha på julemessa. Iår har vi lærerne valgt ut sangene: Hjul jul i jul med Vaselina Bilopphøggers, Let it snow med Jessica Simpson og Hard to be a nissemann fra The Julekalender. Det blir moro å vise frem neste uke.

På torsdag startet vi på to ulike prosjekt. Dansedilla startet sin undervisningspraksis med barn i fra barnehagen, mens Dans Estetikk fikk en stor koreografioppgave. Produktene fra disse to prosjektene blir også vist på årets julemesse 25.-26.november.
Vi er inspirerte og klare for å kaste oss ut i oppgavene.
Her er et bilde fra når vi fikk danse i den ene dansesalen på Den Norske Opera og Ballett:

Foto: Ingeborg Beate D. Jønsson

Turen gikk videre opp til Haugesund der Beate tok imot alle sammen med åpne armer. PÅ kvelden var det tid for å se Kompani Haugesund i aksjon.  Elevene var iallefall klar for forestillingen Magenta. Med jubel og stående applaus, var det en stolt Beate som takket publikum for applausen.
Videre denne uka ble det show og morro i svømmehallen, skolebesøk, middag hos både Beate og Ingrid.
Det ble litt tid til shopping også, mens andre dro på biltur med rebus og gåter.
Maren, Sanne, Gundelie og Miriam gjettet seg frem til ulike mål på Haugalandet. her kommer noen av reglene:
«Tre bautasteiner på veien vår. Viser oss vei til en gammel gård. Menneskene plyndret seg opp og frem. Tok med seg gullet til hus og til hjem.»
«Scena så stor og publikum flott. I kveld blir det liv for stort og for smått. Får vi billetter? Ja dem må vi kjøpe. Dit kan vi kjøre, eller vil dere løpe?»
«Miriam er sulten, det kribler i magen. Hvor skal vi handle? Hos Rema 1000? Rimi Hagen?»

 På fredagskvelden fikk vi med oss Kulturnatt. Helikoptertur på kino, konserter, dans og god stemning på Rosa-hanske-aksjon konserten. Tilsutt ble det gjøglershow på Rådhusplassen.
bussturen tilbake til Førde var lang, så det var godt at Ruth Berit kom og tok imot oss i minibussen!!!

Takk for en kjempe bra tur.
bilder kommer….